Praksis

Yoga dreier seg alltid om selvutforskning og Hatha yoga er én klassisk yogatradisjon med ulike øvelser for å fremme kroppslig og mental selvutforskning og balanse. De fysiske yogastillingene (asana) er de absolutt mest kjente øvelsene fra Hatha yoga i verden i dag, utbredt i et mylder av ulike yogaskoler. Imidlertid er de andre øvelsene av minst like stor betydning for en vellykket yogapraksis. Disse er (bl.a.) spenningsreduserende teknikker (kriyaer), pusteøvelser (pranayama) og å sittende øvelse med et bestemt indre fokus (meditasjonsøvelse).

På kursene vil du lære om hvordan Hatha øvelsene kan settes sammen til en helhetlig og personlig praksis, på en måte som er i tråd med beskrivelsene av virksom yogapraksis i klassiske Hatha tekster og Patanjali (Ashtanga) Yoga Sutras. Det vil bli vektlagt at asana, pranayama og meditasjonsøvelse inngår som deler av én og samme meditative prosess.

De fysiske yogastillingene: asana

På kursene vil du lære en sentrert og dynamisk "core" asanapraksis, med fokus på balanse mellom styrke og mykhet. Målet er stabilitet og bevegelsesfrihet, utforskning og glede. Asanapraksis skal bedre helse og livskvalitet og fungere som forberedelse til sittende yogapraksis.

Undervisningen er ikke knyttet til en spesifikk asanaskole, slik som Ashtanga Vinyasa, Iyengar, Yin etc., som alle er representanter for Hatha yoga. Det du lærer om Hatha-asana på kurset vil derfor være til nytte uansett hvilken asanaform du gjør til vanlig eller om du er helt ny til yoga. 

Spenningsreduserende teknikker: kriyaer

Kriyaer er fysiske teknikker for å redusere spenningsnivået i mage, bryst, hals og kjeve, fremme fordøyelse og øke lungekapasitet. The kriyas are wonderful techniques for the purification of the nadis (Sri O.P. Tiwari) - nadier er en betegnelse for alle kanalene i kroppen; nerve- og blodbaner, fordøyelse- og pustesystem etc. Kriyaene er forberedende og nært knyttet til pranayama. 

Pusteøvelser: pranayama

Pranayama er pusteøvelser og dreier seg om regulering og utvidelse av pusten. Lært gradvis og presist er pranayama tilgjengelig og fordelaktig for alle, uavhengig av en avansert asanapraksis. På kursene vil du lære de spesifikke pranayama-teknikkene via arbeid med den grunnleggende pusten.

Patanjali beskriver pranayama som nøkkelteknikk for å åpne "det indre rom" for bevisst erfaring og således de høyere stadiene av yoga: pratyahara (sansene trukket inn), dharana (viljestyrt vedvarende indre konsentrasjon), meditasjon (uanstrengt vedvarende indre konsentrasjon) og samadhi (direkte erfaring av forening - yoga). 

Sittende øvelse: meditasjon

Meditasjonsøvelse er sittende (eller liggende) praksis med et bestemt indre fokus. På kurset starter vi morgenen med de meditative øvelsene: mantra, kontemplasjon og oppmerksomhet på pusten. Yoga is one method - a meditative process (Paul Dallaghan).

Yoga nidra

Vi avslutter kursdagene med yoga nidra, som er en liggende øvelse til stor hjelp for å øke bevisstheten om hva vi kjenner fysisk og mentalt.  

Funksjonell styrketrening

Personlig trener fra Myrens Sportssenter, Ida Sophia Sveinsson, vil undervise oss i funksjonell styrketrening fra kl 15-16 på lørdag og søndag. Det vil være fokus på styrke i bena den ene dagen, overkropp den andre, og begge dager fokus på hvordan ulike øvelser aktiverer "core". Du vil lære øvelser med egen kroppsvekt og noe enkelt utstyr, som du skal kunne gjøre selv hjemme. Les mer om fordelene ved styrke- og kondisjonstrening som et tillegg til yogapraksis lenger ned. 


Teori

Bakgrunn i yogafilosofi

Hva sier yogafilosofien om virksom yogapraksis? Presentasjon med utgangspunkt i Hatha Pradipika, den mest sentrale teksten innen Hatha yoga, med henvisninger til Patanjali (Ashtanga) Yoga Sutras. 

Fordeler ved praksis

Hva kan yogapraksis gjøre for oss? De ulike øvelsene har betydelige helsemessige fordeler, både fysisk og mentalt, gjennom hva vi gjør under øvelsene. Enkelt sagt - hva vi gjør (både i yogapraksis og i livet ellers) påvirker hvordan vi har det. På kursene vil du lære om de sammenfallende fysisk/mentale/spirituelle fordelene av yogapraksis.

Teknikk og fremgangsmåte

Skissering av ulike fremgangsmåter for å få til en regelmessig praksis i hverdagen, som er  tilpasset hvor hvor mye tid du har til rådighet. Det er som regel ikke mer praksis som trengs, men vel forstått og innsiktsfull praksis. 

Moderne psykologi og biologi

På kursene vil du lære om yoga i sammenheng med psykologi og biologi, på en måte som er ment å utvide din forståelse av egen yogapraksis. 

Kroppen - inkludert hjernen -  er vårt grunnleggende persepsjonsapparat og er spesielt rettet mot å fange opp informasjon om vår relasjon til andre mennesker, i fortid, nåtid og fremtid (psykolog Sletvold, 2013). På hvilken måte kan vi forstå yogapraksis som en utforskning av vår relasjonelle kropp?

Yogapraksis er essensielt en situasjon der vi utforsker oss selv alene, ved at vi forsøke å rette sansene innover. Hva er likheter og forskjeller i potensialet ved selvutforskning alene kontra sammen med én eller flere andre - slik som i psykoterapi og andre sosiale situasjoner i livet?

En følelse er stort sett et "øyeblikksbilde" av en del av kroppens indre landskap. I dette land-skapet er objektene innvollene (hjerte, lunger, tarmer, muskler), mens lyset, skyggen, bevegelsen og lyden representerer et punkt i disse organenes funksjon i et gitt øyeblikk (nevrobiolog Damasio, 1994). På hvilken måte er endringer i kroppen en del av å få det bedre følelsesmessig?

My body is not only an object among other objects, but an object which is sensitive to all the rest (filosof Merleau-Ponty, 1945).  Når kroppens "indre landskap" tilfrisknes kan vi oppleve oss selv og omgivelsene på helt nye måter - som utvider vår bevissthet. Et viktig aspekt ved personlig utvikling i yoga?

Fysisk trening

Styrke- og kondisjonstrening kan ha en stor nytteverdi som et tillegg til yogapraksis, fordi livene våre i dag ofte er så mye stillesittende. Tradisjonell yogapraksis har blitt utviklet i tider der fysisk/sportslig trening var en mer naturlig del hverdagens aktiviteter og derfor ikke behøvde å bli satt på dagsorden for yogien. Yogaøvelsene i seg selv har nemlig ikke til hensikt å trene "sportskroppen". De er absolutt fysiske, men dreier seg om å oppdage og utforske mer subtil (skjult) muskelaktivering i kroppen. For å få til dette må vi bevege oss utforskende og "stoppe opp".

Ved å inkludere "core" - funksjonell styrketrening på kursene er målet at du skal få erfare at styrke- og kondisjonstrening har egenskaper som kan trene "sportskroppen" vår kanskje bedre enn fysisk yogapraksis, og samtidig spille på lag med denne.